Siden sist episode så har eg utvida vennekretsen og gått nogen fede bulder. En liten gjeng fra Tronnai har forvilla seg over fra Yosemite og har begynt å forstå at det e møje kjekkare å buldra enn å driva å spigra seg opp et riss iført en ubehagelig sele. Og siden de er fjellfolk hadde de ingenting imot å bli med til Druids (40 min i sjikkele motbakke) og gje meg en spot på Lounge Lizards V11/8A. Dette e noge av det tøffaste eg har gått uavhengig av grad. 10 lange og flotte flytt på lister. Har au tatt en tur opp the sharma travers V10 som var fin, skarp og tung. Ganske imponerende at en sint Trønder flashet denne for mange år siden.
På prosjektfronten har eg begynt å luka ut ka som egentlig får det til å krible i bjællan. Der e desverre mange av de litt hardere Bishop classics som e heilt innforjævlig kornete og skarpe. A maze of death, A scanner darkly, direction - for å nevna nogen -er rett å slett ikkje gildt å klatre på. Andre, som f.eks Heroun and the sea of stories, mandala og evilution (til leppa jah) e gigantlinjer som eg har vært altfor sissygirl til å gje skikkelig gass på. Men med spottere fra bartebyen og med den nyinnkjøpte mundoen kan eg ikkje skylda på noge aent enn en feit ræv. (må leses med Bergensdialekt).
Sattan imårå e det tilbake på Mandala. Spanande.
liten krimp og langt flytt på Lounge Lizards
starten 
flytt #7
thunder og trøndera (sverige, møre og valdres)
backdrop Buttermilks. Not bad.
rr.jpg)
