Amewica!

Gobbajosses då hadde eg pigade komt meg øve Atlanteren te landet med dei store moglegheitane, nærmare bestemt Englanes by. Været e fint og folkå feide, akkurat som forventa. Om nokre timar skal eg henta den überfede campervanen, og så går turen til Bishop kor eg skal oppholde meg etpar veker. Har vært der ved 2 tidligere anledinger - seinest i 2005 - og husker Bishop som en veldig fin plass med veldig flotte linjer og litt skarp stein. Etter det går turen Hueco.
Skarp stein burde forøvrig ikkje være noke problem nå som eg har hatt 11 dager uten klatring siden Sveits. Fingertuppene mine kjennes ut som gamle lærhansker.

I Sveits ble det lagt store planer om ka eg skulle foreta meg i den korte perioden eg skulle være heime. Det skulle trenes og det var linjer som skulle pusses og det var prosjekter som skulle sendes og det va baint fram ikkje måde på. Men etter all klyvingen i Sveits og den påfølgende kjøreturen heim, var det såvidt energi igjen til de mest grunnleggende behov. Trodde nesten eg hadde fått ME, MS, CP eller alle tre kombinert.
Well, nu er eg på plass og nu skal det klatres. Har selfølgelig laga en overambisiøs tickliste, og har for sikkerhets skyld laga ei liste over unnskyldninger som passer om eg ikkje skulle få til en drit. Man er jo aldri for svak - man kan alltids skylde på dårlige forhold, nye/gamle sko, lengdeavhengig, altfor teknisk, altfor høgt, altfor lavt, altfor skarpt, for feit (egentlig det samme som for svak, men kan bety at man hadde vært sterk nok om man hadde deffet litt..)

jaoså nok for denne gong. skal legga ut bilder så snart det blir gjort noke!